(Washington DC) - Populistiske lederes fremgang i USA og Europa utgjør en alvorlig trussel mot menneskerettighetene og oppmuntrer til overgrep fra autokrater rundt om i verden, skriver Human Rights Watch i dag i sin World Report 2017. Valget av Donald  Trump til ny amerikansk president etter en valgkamp som fremkalte hat og intoleranse, og økende innflytelse for politiske partier i Vest-Europa som forkaster grunnleggende rettigheter, har satt i fare etterkrigstidens menneskerettighetssystem. 

World Report 2017. Cover: Men carrying babies make their way through the rubble of destroyed buildings after an airstrike on the rebel-held Salihin neighborhood of Syria’s northern city of Aleppo, September 2016.

© 2016 Ameer Alhalbi/Agence France Presse/Getty Images

Samtidig har ledere i Russland, Tyrkia, Filippinene og Kina fremmet sin egen makt,  i stedet for et ansvarlig styre og rettssikkerhet, som garantister for velstand og sikkerhet. Disse to sammenløpende trendene, styrket av propaganda som rakker ned på rettsstandarder og faktabaserte analyser, er en direkte utfordring mot lover og institusjoner som fremmer verdighet, toleranse og likhet, skriver Human Rights Watch.

I den 687-siders rapporten, nummer 27 i rekken, analyserer Human Rights Watch menneskerettighetspraksis i over 90 land. I sin innledning skriver organisasjonens leder Kenneth Roth at en ny generasjon av autoritære populister prøver å sette til side selve konseptet menneskerettigheter. De behandler rettighetene ikke som nødvendig kontroll av offisiell makt, men som et hinder for flertallsviljen.

”Fremveksten av populisme utgjør en dyp trussel mot menneskerettighetene, sier Roth. ”Trump og ulike politikere i Europa søker makt ved å appellere til rasisme, fremmedfrykt, kvinnehat og ideen om at eksisterende innbyggere skal ha flere rettigheter enn tilflyttere. De hevder alle at folk godtar menneskerettighetsbrudd fordi de angivelig er nødvendige for å sikre arbeidsplasser, unngå kulturelle endringer eller hindre terroristangrep. Men i virkeligheten er undergraving av menneskerettighetene den sikreste vei til tyranni.”

Roth nevner Trumps presidentvalgkamp som et tydelig eksempel på intoleransepolitikk. Han sier at Trump svarte på misnøye med den økonomiske situasjonen og et mer flerkulturelt samfunn med en retorikk som forkastet grunnleggende prinsipper som verdighet og likhet. Under valgkampen la han frem forslag som ville kunne skade millioner av mennesker. Blant dem var planer om iverksette storstilt deportasjon av immigranter, om begrensning av kvinners rettigheter og av pressefriheten, og om å bruke tortur. Med mindre Trump går tilbake på disse forslagene, er det fare for at hans administrasjon vil begå massive rettighetsbrudd i USA og undergrave en veletablert forståelse mellom USAs politiske partier om at utenrikspolitikken skal være menneskerettighetsbasert, hvor mangelfullt gjennomført den enn har vært.

2017 World Report: Executive Director Kenneth Roth

The rise of populist leaders in the United States and Europe poses a dangerous threat to basic rights protections while encouraging abuse by autocrats around the world.

I Europa har en lignende populisme forsøkt å legge skylden for økonomiske problemer på migrasjon. Kampanjen for Brexit var kanskje det mest fremtredende eksempel, sier Roth.

I stedet for å gjøre dem som flykter fra forfølgelse, tortur og krig til syndebukker, bør myndighetene investere i å hjelpe innvandrere til å integrere seg og delta fullt ut i samfunnet, sier Roth. Politikere og offentlige personer har også plikt til å avvise populistenes hat og intoleranse og samtidig støtte uavhengige og upartiske domstoler som et vern mot at sårbare minoriteter blir skyteskiver, sier Roth.

De sterke følelsene som populismen har fyrt opp under, bidrar til å mørklegge de mer langsiktige farer som autoritære styrer utgjør for samfunnet, sier Roth. I Russland reagerte  Vladimir Putin på offentlig misnøye i 2011 med undertrykkende tiltak, blant dem strenge begrensinger på ytrings- og forsamlingsfrihet, hittil ukjente sanksjoner mot opposisjonsvirksomhet på nettet og lover som la store begrensninger på uavhengige grupper.  Kinas leder Xi Jining, som er bekymret for at den økonomiske veksten avtar, har satt i gang den meste omfattende aksjon mot annerledes tenkende siden hendelsene på Den himmelske freds plass.

I Syria har president Bashar al-Assad, støttet av Russland, Iran og Hezbollah, utarbeidet en krigsforbryterstrategi med sivile i opposisjonsområder som mål. Den vraker de mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett. Styrker i den selverklærte Islamske stat, også kjent som ISIS, har rutinemessig angrepet sivile og henrettet fanger samtidig som de har oppfordret til og gjennomført angrep på sivilbefolkningen rundt om i verden.

Mer enn fem millioner syrere som har flyktet fra konflikten, har møtt formidable hindringer i sin søken etter sikkerhet. Jordan, Tyrkia og Libanon har tatt imot millioner av syriske flyktninger, men har i all hovedsak stengt grensene for nye. Lederne i EU har mislykkes i å dele ansvaret for asylsøkere rettferdig seg imellom eller etablere sikre flyktningruter. Til tross for at USA i årevis har ledet arbeidet med å bosette flyktninger, tok USA i fjor imot bare 12 000 syriske flyktninger. Trump har truet med å avslutte hele programmet.

I Afrika har et forbløffende antall ledere enten fjernet eller utvidet begrensningene for hvor lenge de kan sitte ved makten – ”et konstitusjonelt kupp”.  Andre har slått hardt ned på protester mot urettferdige valg  eller et korrupt og utplyndrende styre. Flere afrikanske ledere som fryktet rettsforfølgelse, kritiserte skarpt Den internasjonale straffedomstolen. Tre land har sagt at de vil trekke seg fra den.

Dette globale angrepet må møtes med en glødende bekreftelse og et aktivt forsvar av menneskerettighetsverdiene som er selve grunnlaget for systemet, sier Roth.  Men mange politikere ser ut til å ha stukket hodet i sanden i håp om at populismens vinder vil avta.  Andre håper på å komme populistene i forkjøpet ved å etterligne deres budskap, men ender i stedet opp med å forsterke det. Regjeringer som tilsynelatende støtter menneskerettigheter, bør forsvare disse prinsippene mer systematisk og med mer glød, sier Roth. Det gjelder også demokratier i Latin-Amerika, Afrika og Asia som støtter brede initiativer i FN, men sjelden tar initiativet til å reagere når konkrete land er i krise.

Til syvende og sist ligger ansvaret hos folket, sier Roth. Demagoger skaffer seg folkelig støtte ved å  tilby falske forklaringer og billige løsninger på reelle problemer. Motgiften er at velgere krever en politikk basert på sannhet og verdier som et rettighetsrespekterende demokrati er bygd på. En sterk folkelig reaksjon med alle tilgjengelige midler – frivillige organisasjoner, politiske partier, tradisjonelle og sosiale medier – er det beste forsvar for de verdier som så mange fortsatt verdsetter.

”Vi løper en stor risiko ved å glemme fortidens demagoger: fascister, kommunister og deres likesinnede, som hevdet at de hadde særegen innsikt i hva som var flertallets interesser, men i stedet endte opp med å knuse enkeltmennesket”, sier Roth. ”Når populistene behandler rettigheter som hindere for sin visjon av hva om er flertallets vilje, er det bare snakk om tid før de går løs på dem som er uenige.”