(Washington) Vinneren av presidentvalget i USA bør oppgi valgkamp-retorikken som så ut til å avvise mange av landets viktigste forpliktelser innen menneskerettighetene, og gjøre disse rettighetene til en hovedsak i den innenriks- og utenrikspolitikken hans regjering vil føre, uttaler Human Rights Watch i dag. Offisielle resultater ga Trump det nødvendige antall stemmer i valgmannskollegiet til å vinne.
"Nå som han har sikret seieren, må den nyvalgte presidenten fjerne seg fra den hat-retorikken han skapte overskrifter med, og regjere med respekt for alle som lever i USA," sier Kenneth Roth, administrerende direktør i Human Rights Watch. "Han fant en vei til Det hvite hus gjennom en valgkamp som var preget av forakt for kvinner, rasisme og fremmedfrykt, men dette er ingen vei til et godt styre. Påtroppende president Trump bør forplikte seg til å lede USA på en måte som fullt ut respekterer og fremmer menneskerettighetene for alle."
Den amerikanske valgkampen var dominert av en rekke kontroversielle erklæringer og politiske utspill fra Trump. Da han kunngjorde at han ville stille som presidentkandidat i juni 2015, uttalte Trump at "når Mexico sender sine folk, sender de ikke de beste... De sender folk som har store problemer, og de tar med seg disse problemene til oss. De har med seg narkotika. De har med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn. Og noen, vil jeg tro, er bra mennesker." Han foreslo også å forby muslimer innreise til USA.
Under en debatt før primærvalgene antydet Trump at man burde gjeninnføre vanntorturmetoden waterboarding og "det som er fordømt mye verre". Han fastslo også at han ville beholde fengselsanstalten Guantanamo Bay og "fylle den med noen dårlige fyrer." Mot slutten av valgkampen ble det mye oppmerksomhet om en video fra 2005, der Trump ser ut til å skryte av seksuell trakassering av kvinner. Trump ba senere om unnskyldning for sine uttalelser. Etter at opptaket var publisert, beskyldte mer enn et dusin kvinner Trump for seksuelle overgrep.
Påtroppende president Trump vil arve enorme internasjonale og nasjonale menneskerettighets-utfordringer når han tiltrer i januar 2017. Blant dem hvordan man skal håndtere USAs rolle i konflikter der enorme tap av sivile liv er blitt normen, enten det er i Syria, Irak, Afghanistan eller Jemen. I Jemen er USA blitt part i en væpnet konflikt der amerikanernes allierte Saudi Arabia bruker knusende og vilkårlig vold mot landets sivilbefolkning.
Trump har nå sjansen til å legge sin ofte avskyelige valgkamp-retorikk bak seg, og gjøre menneskerettigheter til hovedsak i sin politikk hjemme og ute. Han bør innse at den amerikanske regjerings holdning når det gjelder rettigheter, godt styresett og rettssikkerhet ikke blir fullt ut troverdig med mindre amerikanske myndigheter selv kan oppvise bedre resultater i spørsmål som rettigheter for kvinner og barn, strafferett, Guantanamo, droneangrep utenfor konvensjonelle krigssoner og rettferdighet for tortur.
På den internasjonale arena bør Trump særlig konsentrere seg om den økende tendensen over hele verden til å slå ned på det sivile samfunn og retten til fri ytring, blant annet i Russland, Kina, Egypt, Etiopia og Bangladesh. Hans regjering bør også legge frem nye tiltak for å håndtere totalitære stater som Nord-Korea, og presse på for å få slutt på økende undertrykkelse i land der regjeringene stadig styrker grepet om makten, som Tyrkia.
Den nyvalgte presidenten bør også forsøke å skjerpe normene for nedrustningen i verden ved å samarbeide med andre land for å fullføre forbudet mot fullstendig automatiserte våpensystemer ("drapsroboter") og ta ytterligere skritt for å stanse USAs bruk av landminer og klasebomber, i tråd med internasjonale traktater som begrenser bruken av slike.
I tillegg til presidentvalget ble flere viktige forslag lagt frem for velgerne den 8. november, blant dem spørsmålene om hvorvidt folk i California skulle stemme for å oppheve dødsstraffen i delstaten, og hvorvidt innbyggerne i Nebraska skulle velge ikke å gjeninnføre dødsstraff, etter at statens lovgivende forsamling stemte for å oppheve den. Flere delstater stemte også over forslag om å legalisere personlig bruk av marijuana.
