(New York) – Dødsfallet til den kinesiske dissidenten og intellektuelle Liu Xiaobo, vinner av Nobels fredspris i 2010, viser tydelig den kinesiske regjeringens hensynsløshet mot fredelige forkjempere for menneskerettigheter og demokrati, uttalte Human Rights Watch i dag. Liu døde den 13. juli av komplikasjoner i forbindelse med leverkreftsykdommen på et sykehus i Shenyang i Liaoning-provinsen, mens han ble voktet av statens sikkerhetstjeneste.
Forrige gang en vinner av Nobels fredspris døde i statlig varetekt var i 1938, da pasifisten Carl von Ossietzky døde av tuberkulose under bevoktning på et sykehus i nazi-Tyskland.
- Selv da Liu Xiaobos sykdom ble forverret, fortsatte kinesiske myndigheter å isolere ham og hans familie, og nektet ham å velge sin medisinske behandling selv, sier Sophie Richardson, Kina direktør hos Human Rights Watch. – Den kinesiske regjeringens arroganse, grusomhet og hjerteløshet er sjokkerende, men Lius kamp for et demokratisk Kina som respekterer menneskelige rettigheter vil leve videre.
Liu Xiaobo var en frittalende kritiker av den kinesiske regjeringen. Han var tidligere professor i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet, og skrev om kinesisk samfunn og kultur med særlig vekt på demokrati og menneskerettigheter. Hans første bok og essayer, kjent for en bitende kritikk som utfordret tradisjonell tenkning, var høyt ansett av intellektuelle før han ble fengslet. Etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989 ble han fengslet i 21 måneder for å ha støttet studenter som hadde tatt del i de fredelige demonstrasjonene. Han ble fengslet igjen i en «omskolering-gjennom-arbeid»-leir fra 1996 til 1999 for å ha kritisert Kinas politikk overfor Taiwan og Tibets åndelige leder, Dalai Lama.
I desember 2008 ble Liu igjen pågrepet og dømt i 2009 til 11 år i fengsel for å ha «oppfordret til omveltning» med sitt engasjement for Charter ’08, et politisk manifest som krevde politiske reformer i Kina. Liu sonet nesten åtte år i fengselet i Liaoning før han ble overført til sykehuset i Shenyang i slutten av juni.
Liu var mottager av tallrike internasjonale utmerkelser. Human Rights Watch hedret Liu i 2010 med Alison Des Forges-prisen for ekstraordinær aktivisme for hans uredde engasjement for retten til fri ytring og for forsamlingsfrihet i Kina. I 2010 ble han tildelt Nobels fredpris for «sin langvarige og ikke-voldelige kamp for grunnleggende menneskerettigheter i Kina.» Hverken Liu eller hans kone Liu Xia fikk lov til å reise for å overvære prisutdelingen. Den kinesiske regjeringen skrev til alle diplomater i Oslo og advarte dem om at det ville få «konsekvenser», hvis regjeringene deres viste støtte til Liu Xiaobo, som Beijing kalte en «kriminell».
Svært lite er kjent om forholdene Liu sonet under. Selv om myndighetene tillot at hans nærmeste familie, blant dem Liu Xia, besøkte ham noen ganger, brakte de familien til taushet ved å holde Liu Xia i husarrest, der hun levde i bortimot fullstendig isolasjon siden 2010. Andre familiemedlemmer ble truet og skremt. Liu Xiaobos svoger Liu Hui ble i 2013 politietterforsket på grunnlag av tvilsomme svindelanklager, men senere løslatt mot kausjon. Myndighetene bør nå umiddelbart og uten betingelser løslate Liu Xia og gi henne full bevegelsesfrihet og retten til å forlate landet, hvis hun vil, sier Human Rights Watch.
26. juni informerte Liu Xiaobos advokater media om at Liu var blitt «løslatt mot kausjon for medisinsk behandling» og overført fra Jinzhou-fengselet til sykehuset ved Kinas medisinske universitet nr 1 (中国医科大学第一附属医院) i Liaoning-provinsen, som skulle behandle hans langt fremskredne leverkreft. Siden da har mynndighetene sendt ut noe informasjon om hans medisinske tilstand. Sykehuset publiserte oppdateringer på nettet, statlig presse kritiserte ham og hans støttespillere i kommentarer. Anonyme kilder – som antas å være regjeringen selv – har lagt ut på internett to videoer som viser Liu mens han får medisinsk behandling i fengselet, og Liu Hui som takker legene. Det er uklart om de var klar over at de ble filmet, eller om de hadde gitt samtykke til at opptakene ble offentliggjort.
Myndighetene overvåket Liu nøye under hele sykehusoppholdet, slik at det er vanskelig å verifisere om informasjonen de har sendt ut er autentisk. Han ble skrevet inn under psevdonym, slik at journalister og andre ikke var i stand til å finne ham. Bare Liu Xia, og muligens Liu Hui, fikk lov til å besøke ham, men politiet holdt også dem under kontroll, og hindret dem i å ta kontakt med andre.
Bare én gang lot kinesiske myndigheter to uavhengige leger – en fra USA, den andre fra Tyskland, få adgang til Liu den 7. juli. Legene sa Liu var «i stand til å reise», i strid med den kinesiske regjeringens tidligere påstand, om at han var for syk til å reise til utlandet for behandling.
Det er ikke kjent når, eller om, Liu eller hans familie noen gang fikk detaljer eller fullstendige rapporter om de medisinske undersøkelsene, eller i hvilken grad de ble rådspurt om saken.
Selv om kinesiske leger gjennomfører undersøkelser og medisinsk behandling i fengsler og fangeanstalter, er behandlingen i beste fall overfladisk. Som Human Rights Watch rapporterte i 2015, har tidligere innsatte fortalt at de selv eller deres familiemedlemmer ofte ble ignorert når de klaget over helseproblemer, og i noen tilfeller døde innsatte etter å ha vært utsatt for en kombinasjon av langvarig forsømmelse og nektet medisinsk behandling.
Plikt til å granske behandlingen
Internasjonale regler fastslår at alle tilfeller av dødsfall i fangenskap skal underkastes en «umiddelbar, upartisk og effektiv undersøkelse av omstendigheter og årsaker» til dødsfallet.
FNs spesialrapportør om utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser har uttalt at siden det foreligger en formodning om statlig ansvar på grunn av forholdene under frihetsberøvelsen, og myndighetenes plikt til å sikre og respektere retten til liv, må regjeringen legge frem bekreftende dokumentasjon som tilbakeviser formodningen om statens ansvar. I tilfelle manglende bevis for at den ikke er ansvarlig, har regjeringen plikt til å betale erstatning til den dødes familie.
I tillegg til forpliktelsen til å etterforske urettmessige dødsfall, må myndighetene også iverksette tiltak for å hindre død i fangenskap og respondere effektivt på dødsårsaken, blant annet ved å sikre ordentlig tilsyn med og tilstrekkelig medisinsk behandling for innsatte. Familier bør ha adgang til «all informasjon som er relevant for etterforskningen,» og myndighetene skal offentliggjøre resultatene av granskningen i form av en skriftlig rapport. I tilfeller der «vanlige granskningsprosedyrer er utilstrekkelige på grunn av manglene ekspertise eller upartiskhet», eller der det foreligger klager fra familien om disse problemene, bør myndighetene «gjennomføre undersøkelsene gjennom en uavhengig granskningskommisjon.»
Kinesiske myndigheter har de siste årene tillatt at minst to andre fremtredende kritikere av regjeringen er blitt alvorlig syke og død i fangenskap eller på sykehus. I mars 2014 døde
Cao Shunli på et sykehus i Beijing etter en vilkårlig arrestasjon i september 2013. Hun var en aktivist som hadde forsøkt å delta i den regelmessige vurderingen av Kina i FNs menneskerettsråd. Familien hennes hadde gjentatte ganger advart om at hun var i ferd med å bli alvorlig syk, men myndighetene sendte henne til sykehus først da hun falt i koma.
I juli 2015 døde den respekterte tibetanske lamaen Tenzin Delek Rinpoche i fangenskap, etter måneder med stadig alvorligere indikasjoner på at hans helsetilstand forverret seg. Rinpoche var dømt til fengsel på livstid for å ha «oppfordret til splittelse av staten» etter en rettssak som ikke var i nærheten av internasjonal standard.
Flere lands regjeringer, blant dem USA, Canada, Frankrike og Taiwan, hadde tilbudt seg å ta imot Liu Xiaobo for å behandle sykdommen, mens andre – som EU, Storbritannia og Tyskland - anmodet om at han måtte løslates og gis retten til å få medisinsk behandling der han selv ønsket. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad al-Hussein, møtte kinesiske tjenestemenn den 30. juni for å drøfte saken.
- Ingen regjering bør la Liu Xiaobos død passere uten å påtale Beijings mishandling av denne kritiske stemmen for menneskerettigheter, kreve frihet for Liu Xia og presse på for at alle som er innesperret på feilaktig grunnlag i Kina må løslates, sier Richardson. - Regjeringene bør sende et klart budskap til Beijing om at prinsippene Liu Xiaobo viet sitt liv til, vil blomstre og leve etter hans tragiske død.
