Damaged school in Nikishine. Rebel fighters deployed inside the school between September 2014 and February 2015 and exchanged intense fire with Ukrainian forces.

© 2015 Yulia Gorbunova/Human Rights Watch

Nyheten om at Ukraina er blitt land nummer 100 som slutter seg til Erklæringen om trygge skoler – et norsk initiativ for å gjøre skoler tryggere, også i krig – har fått meg til å tenke på to skoler i nesten motsatte deler av Europa.

De har en felles skjebne, men mer enn 70 år skiller hendelsene: Sagene folkeskole i Oslo og «skole nr. 4» i Krasnohorivka i Ukraina.

Skole nr. 4 ligger øst i Ukraina, i en by nær fronten som skiller regjeringskontrollert territorium fra de deler av landet som kontrolleres av russisk-støttede, væpnede grupper.

Jeg ble vist rundt på skolen i november 2015 av en gruppe lærere som fortalte hvordan regjeringsfiendtlige styrker under sommerferien året før hadde brutt seg gjennom porten til skolegården og slått leir der i en uke.

Da de dro, rykket ukrainske soldater inn på skolen og brukte den som base. Denne gang varte okkupasjonen i mer enn et år.

Elevene var utestengt fra skolen så lenge de militære var der, og de fleste gikk over til en form for fjernundervisning.

Lærerne viste meg lærerværelset, der noen hadde skrevet ordet «Kråke» på den røde døren – antakelig kallenavnet til en eller annen soldat.

Lærerne skrev opp alle gjenstander som var blitt stjålet, og mest påfallende var at de eneste skolepultene jeg så sto i de to klasserommene der var skrudd fast i gulvet.

Sagene barneskole ligger nær Akerselva i Oslo. Den ble stengt for elevene i mai 1940, da den i likhet med de fleste grunnskolene i hovedstaden ble rekvirert til kaserne for de tyske soldatene.

I en periode ble noen skoler gjenåpnet for elever, men soldatene fortsatte å bruke denne skolen i fem år. Skolestyret fant alternative undervisningslokaler, blant annet i en kirke og hjemme hos lærere.

Men avbruddene førte til dårlig fremmøte og reduksjoner i fagene som det ble undervist i.

Bruken av skoler til militære formål er tragisk nok ikke sjelden i våre dager. Siden 2015 er skoler i minst 32 land blitt tatt i bruk av militære, bygget om til militærleirer og kaserner eller brukt til å lagre våpen og ammunisjon, ifølge organisasjonen Global Coalition to Protect Education from Attack, den globale koalisjon for å verne utdanning mot angrep.

Noen ganger blir skolene bare delvis okkupert. Dette setter barna i fare når soldater oppfører seg dårlig, eller skolene blir til angrepsmål for fienden.

Siden 2015 har det også forekommet systematiske angrep mot elever, lærere og skoler i minst 37 land.

Som reaksjon på slike grusomheter laget Norge sammen med Argentina utkast til en politisk avtale kjent som Safe Schools Declaration, og verdens land ble invitert til å undertegne i Oslo i 2015.

Erklæringen om trygge skoler inneholder enkle tiltak som landene kan iverksette for å gjøre det mindre sannsynlig at skoler blir angrepet, og begrense skadene dersom det likevel skulle skje.

Tiltakene går blant annet ut på å forplikte seg til å etterforske alle slike angrep og stille de ansvarlige for retten. Dessuten skal statene sikre at skolegangen kan fortsette for alle barn, selv når det er krig.

Og endelig skal det innarbeides tiltak både i forsvarspolitikken og i reglene for militære øvelser for å motvirke bruken av skoler til militære formål.

Økt oppmerksomhet om problemet med militær bruk av skoler kan i seg selv ha positiv effekt. På verdensbasis har antallet tilfeller med militær bruk av skoler falt siden 2014, slik FN har dokumentert.

Denne nedadgående tendensen er spesielt oppmuntrende fordi den faller sammen med bedre overvåking av fenomenet, noe som ofte – i hvert fall i begynnelsen – kan få det til å se ut som om overgrepene øker.

Soldatene forlot skole nr. 4 i Krasnohorivka en måneds tid før jeg besøkte den.

På tavlen i et klasserom hadde en elev skrevet med kritt: «Hurra! De har forlatt skolen!»

Da en lærer vendte tilbake til Sagene skole etter frigjøringen, skrev han: «Overalt var det blomster som barna var kommet med. Fra alle skolens vinduer vaiet små flagg.

Det var en stor dag: Vi hadde fått skolen vår tilbake. Den var herjet og medtatt – men den var vår!»

Jeg fikk først kjennskap til okkupasjonen av Sagene skole gjennom en tegning som en elev hadde laget i 1944. Den viser en soldat med hakekors på hjelmen, stående i giv-akt med riflen over skulderen, foran en piggtrådsperring ved skoleporten.

Jeg fant bildet i Oslos byarkiv. Dersom regjeringene som har sluttet seg til Erklæringen om trygge skoler får det som de vil, er dette nettopp slik praksisen med militær bruk av skoler bør behandles: som en del av historien, klar til å bli begravet i arkivene.