I likhet med mange andre som så videoen “Syrian hero boy” i forrige uke, reagerte jeg med avsky på bildene av en gutt som ble skutt idet han forsøkte å redde en ung jente. Hans heltemot inspirerte. Selv om opprinnelsen til videoen var uklar, opplevde jeg at den samsvarte med det barbariet og motet som syrerne lever med til daglig.
Nå føler jeg bare avsky.
Den norske filmskaperen Lars Klevberg har erkjent offentlig at det var svindel – en “kort fiction-film” som ble innspilt på Malta denne sommeren med støtte fra Norsk filminstitutt og Norsk Kulturråd. Han sa han ønsket å kaste lys over skjebnen til syriske barn i krig. Dersom det er riktig, har hans metode skadet saken.
Klevberg og hans kolleger har reist tvil om videoopptakene og fotografiene av ekte grusomheter som er kommet fra krigen i Syria. Noen av disse kan ha vært forfalsket eller bevisst feilmerket, men mange er blitt grundig gransket og verifisert av journalister og menneskeretts-eksperter. Fordi adgangen til Syria er begrenset, har videoer og mobilopptak fra lokale aktivister vært en avgjørende del av bevisene som dokumenterer forbrytelser mot sivile, blant dem bruken av kjemiske våpen, angrep på skoler og bruk av barnesoldater.
Ved å publisere en falsk video har Klevberg gjort det mulig for krigsforbrytere å avvise troverdige bilder av overgrep.
I vid forstand bidrar hans bedrag til å undergrave publikums tillit til krigsrapporteringen. Heretter kan videoer og artikler om grusomheter bli summarisk avvist og benektet, når situasjonen fortjener nøyaktig det motsatte: kritisk oppmerksomhet og avsky.
Hvis denne videobløffen har oppnådd noe på kort sikt ved å sette fokus på barns skjebne i krig, så har slike gode formål blitt feid bort ved å undergrave tilliten til profesjonell rapportering og dokumentasjon av krigsforbrytelser som er utført nøyaktig og basert på fakta.
De hjemløse, foreldreløse og lemlestede barna i Syria er ikke blitt hjulpet med dette.
